The comeback of the Nobles

Over elven og frem til borgen
Et vått eventyr

De som er med:

Rødtann(Sturla), Ragnvald (Asmund), Gunvor(Vebjørn), Tyr(Christian), Glaviar(Ørjan) og Derfel(Bernt)

Situasjon: Vi står utenfor en hule med to rottesvermer vi bør ta knekken på. Folk er litt skadet siden

sist – se sist logg.

Etter en del om og men ble vi enige om å trekke oss fra kampene med rottene siden de var

vanskelige å få has på – og siden vi ikke hadde spesielt mange AOE våpen/spells. Etter litt healing gikk

vi videre og kom til et stort fossefall. Sturla utforsker bak fossen og finner et merkelig tre. Ragnvald

(Asmund) skulle følge på, men falt uti fossen. Heldigvis hadde vi bundet oss fast i et tau og

situasjonen ble reddet av først Gunvor(Vebjørn) og deretter Ragnvald(Asmund) som måtte hale en

våt Rødtann(Sturla) opp igjen. Klok av skade bestemte vi oss for å binde en og en til tauet før vi

fortsatte. Når alle var inne i fossen oppdaget vi at treet slett ikke var et tre, men et troll!!!

Trollet angrep oss – og startet med å forsøke å bite i Tyr(Christian). Vi posisjonerer oss og kampen er i

gang. Vi slår og stikker og trollet slår etter oss. Tigeren til Tyr(Christian), Ragnvald (Asmund) og

Rødtann(Sturla) fikk gitt nok skade til at trollet falt om, men som Rødtann(Sturla) fant ut, ville trollet

før eller siden våkne til live igjen på grunn av regenerering. Tyr(Christian) manet frem et elemental av

ild-type. Det var nok at dette elemantalet slo en gang, så tok trollet fyr og døde.

Etter kampen måtte vi komme oss ut av fossen på andre siden, og det var en øvelse i balanse,

klatring og akrobatiske egenskaper. Men etter en del prøving og feiling kom vi oss ut og fortsatte

reisen. Ett problem oppstod, at vi måtte få tak i pakkdyrene våre som nå befant seg på andre siden

av elven for oss. Når det led mot kveld og vi hadde tenkt å slå leir oppdaget Ragnvald (Asmund) at

noe eller noen bevegde seg i skråningen over oss. Han undersøkte saken og som takk fikk han en pil i

seg. Det viste seg etter hvert å være gobliner som skjøt piler på oss.

Det ble en langdryg kamp – men vi vant til slutt! Noen gobliner ble drept, men mange kom seg unna.

Konklusjonen er at vi er i goblin-land og at det er stadig vekk gobliner som forsøker å begå overfall på

hvem som helst som beveger seg i området (i dette tilfellet oss). Etter kampen ga presten Glaviar

(Ørjan) oss healing i form av channel energy – there was much rejoicing

Vi kom oss over på andre siden av elven igjen og slo leir. Vi er altså på feil side av elven, men nå har vi

i det minste pakkdyrene sammen med oss. Dagen etterpå gikk vi over elven og klatret opp

åskammen, der kunne vi se, mindre enn en kilometer unna, borgen til greven. Vi ble enige om at vi

skulle fortsette å utforske området og borgen neste gang…

View
Strange encounters
Towards the mansion

We’ve been wandering these barren lands for weeks without any sign of civilized life, and suddenly, upon entering an abandoned settlement, we encounter a group of adventurers. A strange crowd indeed, but they do seem honest enough, at least the hunter and his cleric companion, although the latter doesn’t talk much. The two other individuals I don’t know what to make of yet, but they fight well and that is always a cause for respect.

My squire and I agreed to team up with them and join them in a quest to aid some local noble. Anything to restore some sense of order to these lands seems like a just cause for now. For some reason my new companions prefer to walk on foot. A strange choice, for even a novice rider could make good in this fair landscape. Not to mention the missed opportunity and glory of fighting from horseback – I take it these people have yet to discover the true advantage of cavalry warfare.

In any case, we set out towards the mansion, and suddenly we are ambushed by some strange humanoid creatures. Later I was to learn that they are called Goblins. They are annoying little critters, and when you slay one of them they tend to pop open and spill their guts all over. My loyal Ragnar will have his work cut out for him in cleaning my armor if this keeps up. Needless to say it was a swift fight, and little honor or glory to be had. I let the little bastard run away in the end – a disgrace to waste the edge of Hywelbane on these fellas. We continued relatively unscratched until we came upon a river we needed to cross. A formidable obstacle considering its size and ferocity. We decided to make camp for the night, and one of the shady individuals, I think its a female, was quite skillful with her fishing hook. We ate a fine meal and shared stories around the campfire, while wolfs howled in the night. Ah, it feels great to have escaped the depressing intrigue of the courts back home and the pointless skirmishes of our rivaling families. Perhaps this is the first step towards a true and just path towards righteousness?

Dawn broke and we went scouting for a way to cross the river. What was to follow I shall never forget, for I have still to this day never experienced anything so unearthly. Inside a cave by the riverbed we met the most formidable opponent – an undead abomination, most likely a vampire. I’ve hear tales of such monsters, but never believed them to be true. I tried to strike at it with Hywelbane, but even with my best stance and a textbook overhead cut which would most certainly have overwhelmed most opponents, for I was swift as a snake, the vampire easily dodged me. It was even able to land a blow, and although it left a nasty wound, the wound to my soul was much deeper. I shall pray I will find a way to heal my broken spirit. Against such odds, our only chance was to find daylight, so I decided the best course of action was to call for a retreat. The friendly hunter was trapped inside so with a little help from the shemale, I was able to spur Hyme and drag him from danger. The mute cleric followed suit. He is wise enough, and has a mind for battle, and this day it saved him for whatever the rest of us could have done, had he not retreated, he would almost certainly be dining in the halls of his God by now.

to be continued!

View
Fra landsbyen til elven

Spillere: Sturla (Rødtann), Asmund (Ragnvald II), Bernt (Derfel), Vebjørn (Gunvor), Ørjan (Glaviar)

Start: Fire av oss er i en kjeller, sist gang bekjempet vi et skjelett som var temmelig sterkt. (mye dr

eller lignende). Gjengen er a-okay og vi er i gang:

Mens vi børster støvet av oss hører vi en ridder med hest som trasker rundt utenfor. Etter litt om og

men introduserer vi oss for hverandre og alle levde lykkelig alle sine dager … nei vent. Vi blir enige

om å slå oss sammen som ett party (duh) og ønsker Derfel (Bernt) med sin væpner Ragnar

velkommen som en del av gjengen. Vi blir enige om å ri/gå til borgen til baronen.

På vei til borgen blir vi iakttatt av noen. Rødtann undersøkte og oppdaget raskt at det var gobliner

som hadde forberedt et bakholdsangrep. Hele partiet stormet opp bakken for å slåss, og oppdaget at

det var langt flere gobliner enn det vi antok. Allikevel ble kampen veldig enkel og etter å drept 7

gobliner flyktet resten av dem. Vi leitet igjennom utstyret deres og fant en dukke av en eller annen

religiøs betydning (for gobliner).

Vi fortsatte reisen og fant ut at vi må krysse en elv for å komme oss videre. Etter en del betraktninger

av elven (det er to elver som møtes og danner en større elv) finner vi at den ene av elvene kanskje er

lettere å krysse dersom en av oss svømmer over med tau og vi drar oss over. Det er derimot på tide å

ta en hvil og vi setter opp en camp med et bål. Vebjørn fisker og får en del flotte ørreter som vi kan

spise. Når natten senker seg bytter vi på å ha vakt. Når Glaviar (Ørjan) har vakt ser han silhuetter av

ulver som sirkler i nærheten.

Dagen etterpå blir vi usikre på om det er lurt å krysse elven på den plassen vi hadde sett oss ut dagen

før. Så vi bestemmer oss for å lete lenger mot vest etter et bedre vadested.

Litt lenger oppe langs den ene elven finner vi en grotte. Denne må undersøkes! Rødtann(Sturla)

binder et tau rundt seg og går inn i grotten og finner et barn som sitter fast (yeah right!). Han prøver

å hjelpe barnet løs, men får det ikke til, så resten av gjengen går også inn i hulen. Vel inne forsvinner

barnet i en røyksky og Glaviar(Ørjan) og Derfel(Bernt) får en rottesverm over seg. Alle forsøker å

komme seg ut av hulen, men Rødtann(Sturla) har fått for seg at han skal angripe Glaviar(Ørjan). På

vei ut dukker «barnet» opp igjen og prøver å klore Derfel (Bernt), som får en level drainet. Samtidig

fant han ut at «barnet» egentlig er en vampyr.

Til slutt fikk Derfel(Bernt) kommet seg ut av hulen, han tar tauet som Rødtann(Sturla) er bundet til og

drar han ut av hulen. Rottene følger etter, men ikke vampyren. Glaivar (Ørjan) bruker et spell som

brenner rottene, så de er skadet!

Vi slutter: Rottene er fortsatt i live (men skadet etter Glaviar sitt angrep) og vi er fortsatt i kamp.

View
Phat lewt

Edelsteiner 2-300 GP
En magisk ring
En magisk brosje, brooch of shielding 47 charges
Et magisk sverd, +1 mag short sword

View
Det var en mørk og stormfull aften, iallefall litt.

Vi befinner oss i en landsby utenfor en skog, ca 1,6 km sør for en elv. I horisonten kunne man skimte en borg på andre siden av elven. Vi planlegger å overnatte på et vertshus i øverste etasje i en loftsetasje. Landsbyen hadde vært forlatt i ca 50 år. Oppdragsgiveren er en slektning av greven som eier borgen. Borgen er forlatt også. Vi har møtt litt forskjellig av vesener så langt, ghouls blant annet. Oppdraget vårt går ut på å scoute området, så rapportere tilbake, eventuelt kvitte oss med ulike utysker som måtte dukke opp.

I vertshusets første etasje fant vi et gammelt pergament, et brev fra Baron Abbadan til Grev Engelbert. Brevet beskriver at han holder ulike typer “kjæledyr” som tydeligvis er mannevonde og dreper bønder hvis de tilfeldigvis er for nær. Vi innhentet kunnskaper om naturen og fant ut at ett av “kjæledyrene” det var snakk om i brevet er en medusa. Man må unngå å se henne i øynene med mindre man vil bli til sten.

Før vi skulle ta kvelden besluttet vi at vi måtte gå igjennom kjelleren for å se at det ikke var noe der… men det var det. To ghouls var der nede som ble bekjempet av Gunnvor og Ragnvald. Begge to ble for øvrig skadet av ghoulene… noe som kanskje får noe å si på sikt.

Til slutt undersøkte vi loftet og Gunnvor fant noen rester av abjuration magi. Samtidig fant hun noen edelstener til en verdi av ca 300 gp. Videre finner Gunnvor en liten ring. I det siste rommet i loftet finner vi to skjeletter som for lengst er blitt mumifisert. Vi finner en magisk brosje på ett av skjelettene.

I nabohuset til vertshuset var det en smie. I første etasje var det ingenting spesielt å bemerke, men fra kjelleren kom det lyder. Vi gikk ned og møtte på et skjelett som ikke var spesielt begeistret for at vi kom ned. Det gikk rett til angrep på presten og etter en tøff kamp og med heldige slag gikk presten ned. Gunnvor fikk ideen om å finne en warhammer siden det ikke så ut til at vi gjorde spesielt mye skade på skjelettet med sverdene våre. Gunnvor fikk overlevert warhammeren til Ragnvald som, til tross for å ha tatt mye skade, endelig knuste skjelettet. Kampen var over, og partiet fikk healet seg opp igjen ved hjelp av presten sin channel energy. THE END

View
Samling i Kaupvin og ferden til Engelberts dal
En kort innføring i hva som har skjedd så lang

Sverdets hvile

Dere satt som vanlig på Sverdets hvile, vertshuset for leiesoldater og eventyrere som leter etter jobb. Vertshusets eier og bartender, Hardavar Einthegnsson, ledet et sendebud fra Borggreve Harold Engelbert. Han ønsker at dere skal speide ut Engelberts’ dal og borgen. Dette er Engelbert-familiens gamle landområde som ble som de fleste av kongerikets ytre grevskap og baronier, forlatt for 50 år siden. Der er mange grunner til at yttergrensene ble forlatt, men ingen av grunnene var fiendtlige naboer.

Dere satte ut i retning dalen tidlig morgenen etter og brukte en dag på å nå den uten noen alvorlige hendelser. For å komme inn i dalen gikk dere langs den gamle veien høyt over en ravine hvor dalens elv har utløp. Da dere kom inn i selve dalen merket dere at der var en villere stemning enn i området rundt Kaupvin. Det første dere så da dere kom inn i dalen var Engelbets borg i den andre enden, men det er klart at dere må gå igjennom en mørk skog.

I skogen møtte dere en Ettercap som dere bekjempet lett. Dagen etter møtte dere en Owlbear som virket litt utsultet. Ved et veiskille midt i skogen valgte dere veien til høyre. Ved dagens slutt kom dere frem til en landsby hvor dere måtte kjempe mot en rekke gouhls. Etter dere hadde nedkjempet dem, så fant dere ly i et gammelt inn, Kveldssol.

View

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.